God morgen i Lillesand og god natt i Bodø.

Skrevet av Hege.

Over Bodø. Foto: Mette Berg Nielsen. 

Denne helgen skal jeg delta på NOFs årsmøte som i år er lagt til Saltstrømmen i Bodø. Det er bare noen dager siden jeg var med Gunn langt syd i Sverige og akkurat nå føles det litt rart å være så langt nord. Bodø er egentlig langt hjemmefra og sist jeg var her brukte vi mange dager i bil, mens i dag tok det fire timer.

På denne fugleturen er vi flere som skal delta fra fauleforeningen i Aust-Agder (mer formelt NOF avd. Aust-Agder) og jeg reiser med Mette fra Arendal som hentet meg hjemme i ettermiddag. Hun er i likhet med meg en del av styret i foreningen og vi vil forenes med Helge (leder) i morgen. Mette er fersk i faget, men har sugd til seg masse kunnskap fra fuglefolka i fylket vårt og er over det første stadige av nøling. Det er uansett gøy å være med fuglefolk som det er litt fart i og hopper og spretter når de oppdager noe spennende, og det gjør Mette. For eksempel da vi så en havørn fra bilen mellom flyplassen og hotellet. Jeg satt i baksetet og frydet meg og er glad for at vi skal ha denne turen sammen. Og hun spratt igjen da vi passerte en elg.

Det var i grunnen er litt rar reise vi hadde. Og ikke minst planleggingen og pakkingen. Noen rare undringer over hva vi skulle pakke, måtte vi ha med solkrem, badetøy, shorts? Det var jo meldt så varmt, eller blir det boblejakke, lue og store fjellsko? Hva med teleskopet, hvordan pakker vi det? Mette hadde hele foreningen på tråden og fikk mange gode råd. Noen sier at de alltid pakker teleskopet i håndbagasjen, men vi skulle også ha med fotoapparat og kikkert, fuglebøker og festmiddagsklær. Dette ble litt mye å tenke på, så det ble noen telefonsamtaler før vi landet på å demontere stativ og legge alt i bobleplast i kofferten. Vi sikret oss med både shorts, solkrem og vindjakke. Det var krise et øyeblikk da kofferten ble for liten, og etter et stup inn i skapet etter syden-kofferten så ble det i orden.

Selv om vi er langt hjemmefra er ikke verden stor, slik som Mette ordla seg for ikke så lenge siden. Det begynte med at hun gjenkjente navnet til piloten som skulle frakte oss fra Bergen til Bodø, og hun fikk bekreftet av flyvertinnen at det var han som var fra Arendal. Hun ble overrasket da hun ble invitert frem i cockpiten, men tok turen frem og oppdaget en fantastisk utsikt. Hun var så vidt fått satt seg igjen da hun gløttet ut av vinduet og spratt opp igjen. Å gud, sa hun, og fant en ledig vindusplass og frydet seg over utsikten. Det var ikke flere ledige plasser, så jeg satt litt slukøret tilbake med knærne hardt plantet inn i naboens flysete. Arg…og «seatbelt on» skiltet var tent og jeg følte meg ikke ulydig nok til å hoppe bort til henne. Jeg satt og strak hals og så utsikten gjennom hennes telefon, så det var godt nok.  

Før avreise hadde vi fått kontakt med en Øivend som skulle komme og hente oss på flyplassen og bringe oss trygt frem de tre milene det var til hotellet. Det viste seg ganske fort at han hadde familie på Tromøya og det ble delt gode opplevelser fra det området. Det er ikke lenge siden Raet Nasjonalpark ble opprettet og samtalen gikk fort over på politikk, kommune og søknadsprosesser rundt et feriesenter ytterst på Tromøya. Det blir spennende å følge utviklingen i denne saken fremover. Vi synes det er bra at så mange ønsker å bevare og verne et så stort område i vårt kystmiljø.