Boffet hele dagen.

Skrevet av Hege.

Bjørkeskog. Foto: Hege Ødegård.

For noen år siden snakket jeg med noen fuglefolk fra Kristiansand og de hadde en betegnelse for fuglekikking fra bil – boffing –og det ordet har vi adoptert. Vi har boffet i hele dag, altså nesten ikke vært ute av bilen, og det har vært nødvendig. Falsterbo ligger 764 km fra Lillesand og vi måtte ha en ren kjøreetappe i dag for å nå hjem i morgen. Det går an å kjøre hele etappen på en dag, men da kan vi ikke stoppe for noen observasjoner, og det blir enda vanskeligere, så vi har hatt mange små stopp, men bare for å sjekke ut noen jorder eller vann. Tidligere har jeg skrevet om landskapet vi har kjørt gjennom og det har egentlig overrasket meg hvor mye sør- og øst- Sverige ligner på flate Danmark. Det er kanskje rart at jeg er overrasket, men jeg hadde et annet indre bilde av hvordan dette landet så ut, jeg trodde det bare var høye graner og furuer og kjedelige lange rette veg-strekk. I stedet har vi funnet så mye kulturlandskap, iblandet øyer av velstelt bjørk eller bøkeskog eller gedigne gamle eiker.

Foto: Hege Ødegård

I dag har vi kjørt på vestsiden nordover fra Malmø til Gøteborg og Uddevalla, og der fant vi masse kjedelig skog, mil etter mil med tette holt ispedd noen innsjøer eller enkelt jordflekker. Dette landskapet minner mer om den norske skogen og vi trodde flere ganger at vi var i øvre Birkenes. Dagen i dag begynte uansett litt lettere enn dette, med glente over hytta vi hadde leid på en camping i Höör. Morgenskvitter fra bokfink, gransanger, kjøttmeis og kornkråker m.fl. fylte den vindstille morgenen og endelig var det meldt litt varmere. Vi stilte inn navigasjonen på Ørje og satte av sted. Damen i dasjbordet har som eneste mål å få oss så fort som mulig fra a til b, og det innebærer mye motorveg. Gunn ble nesten arbeidsledig og satt og dinglet med beina, da vi bestemte oss for å være litt ulydige. Vi sporet av og inn på litt avsidesliggende veger og første bråstopp lot ikke vente på seg. Jeg tverret bilen, rullet ned vinduet og strakk meg etter kameraet i en og samme bevegelse. Gunn stakk hodet over på min side og satte artsnavn ved første øyekast – hegre? – Næhei, det er det ikke (med trykk på ikke), sa jeg og slang frem den store linsa i vinduskarmen. Jeg har endelig fått tak i ei linse som jeg kan ta fuglefoto med, og har øvd meg på hele turen, og det er vanskelig, spesielt hvis fuglen er i farta (flyr) og jeg er i farta (puster eller ustødig) og det er lang avstand. Jeg fikk knipset tre bilder av en stork før den var vekk og ingen av dem traff godt nok. Øve, øve, øve og litt flaks.

Stork i farta. Foto: Hege Ødegård

Mange har spurt meg om fuglefotografi og jeg har ikke hatt utstyr til å bedrive det selv, men har fanget opp mange tips over flere år i fugleforeningen og fotoklubben, så nå er jeg klar for å prøve. Det er uansett utrolig gøy, min fugleinteresse har nå fått nye dimensjoner, og jeg er igjen blitt nysgjerrig på vanlige arter. Alt som er innenfor min nye rekkevidde er av interesse og jeg håper jeg kan utvikle meg i fuglefoto og på dyr. Igjennom de svenske skoger håpet jeg på at et villsvin skulle dukke opp, men det er vel ikke så enkelt, vi så bare rådyr, døde grevlinger, harer og tamme struts.

Glentene dukket opp både her og der og vi bestemte oss for å telle hvor mange vi så i dag, det ble 15 stykker, de første 11 på 2 timer. Helt utrolig. Vi tok frokost ute i det fri i nærheten av en stor flott nasjonalpark, og vi lyttet på fuglesang og vi er blitt ganske gode på å identifisere dem på lyd. Et langt plystrende piuuu med en lengtende undertone, litt sørgelig, gjorde at vi hopp litt. Vi har begge installert en fuglesang app på telefonen, BirdID, og etter litt undersøkelse fant vi ut at det var lyden av glente. Den hadde vi ikke hørt før og vi ble enda mer forelsket.

Spennende rundkjøring. Foto: Gunn M. Benning-Rogers.

Bare sånn for gøy- Foto: Gunn M. Benning-Rogers.

Etter frokost fortsatte vi ulydig innover snirklete veger og blant skoger og landbruk telte vi glenter. Et sted måtte vi ut med teleskopet for å sjekke en mulig falk som landet på et jorde. Vi stod der i nesten femten minutter og på den tiden hadde vi tre glenter og fire musvåker på det jordet. Falken fant vi ikke igjen. Bonden kjørte der ute med plog og hadde vendt jorda, og fuglene gikk der og beitet på alt det gode. Noen meter til med boffing og det ble bråstopp igjen, endelig en storspove. Fotografert og dokumentert og idet vi skulle til å skippe videre, fant vi en enkeltbekkasin som trykket nede i gresset. 

Storspove. Foto: Hege Ødegård.

Enkeltbekkasin. Foto: Hege Ødegård.

Helt utrolig på en dag hvor vi egentlig skulle fra a til b. Det er lurt å være litt rampete av og til.

Gunn så på klokka og rettet ryggen og bestemte at nå var det på tide å lytte til damen, hun gav henne ny destinasjon etter å ha sett på kartet. Det må jo være mulig å komme seg til Gøteborg via disse kronglete vegene og så ta motorvegen direkte til neste overnattingssted. Vi viklet oss inn i et nett av grusveger med jakttårn i hvert et holt, skog, skog, skog, og endelig et stort vann langt der inne på heia. Et lite sveip med kikkertene og der satt den også. Storlommen. Den har jeg ønsket meg over lengre tid, da jeg ikke har gode selvoppdagede funn av denne arten. Ut med teleskopet og på med adapter til telefonen og det ble et dokumentasjonsbilde.

Mobilfoto gjennom teleskopet. Storlom. Foto: Hege Ødegård.

Påsken startet for fullt i dag og det ble sneglefart igjennom Gøteborg, og noen feilnavigasjoner. Jeg er fortsatt glad for at jeg har skrudd av lyden på ho derre, eller så ville hun ha revet seg i håret av alle mine rare krumspring. Etter Gøteborg ble det full fart videre mot Uddevalla, og det er mange fotobokser langs vegen, og alle er merket. Jeg kan opplyse om at jeg ikke er råkjører, men vi stusset over alle de som kjørte forbi oss selv når vi lå litt over fartsgrensen. Sånn er det vel, alltid noen som vil fortere frem. Vi fortsatte nordover og ramler innom flere forskjellige samtaleemner. Et av de ledet til fuglelyder. Dagen i dag har bestått av mye lytting etter fuglesang, på de små stoppene vi har hatt, har vi slått av bilmotoren og bare lyttet med hodet ut av vinduet. Gunn åpnet app-en og vi sjekket ut et par lyder vi lurte på. På den app-en finnes det også treningsoppgaver, og Gunn startet en runde med lyder vi kunne gjette på. Sånn holdt vi på mens sola forsvant i en rød kveldsdis, lyd etter lyd og mange vi kunne og mange vi lærte oss. Det kan anbefales.

Vel fremme ved hytta så vi at vi hadde leid ei hytte som het Storlommen, og innendørs hang et flott bilde av tre storlom på veggen og dagen var en fullendt.

Foto: Gunn M. Benning-Rogers.