Pixeljentene

Polarsirkelen

Monumentet som markerer polarsirkelen. Foto: Hege Ødegård

Det er blitt kveld igjen og jeg ligger på gulvet i kjøkkendelen av teltet med masse forskjellige lyder rundt meg. Mange kjenner jeg igjen som bjeffing, lukking av bildører, fuglekvitter, måkeskrik, folk som snakker sammen, noen som bruker en håndpumpe, bilmotorer, terninger treffer en bordplate og noen trasker i grusen. Det er jo sånn at vi kjenner igjen de fleste lyder og kan plassere dem uten frykt, og vi har et stort repertoar av gamle referanser som vi bruker til dette formål. Det er når vi hører en lyd vi ikke gjenkjenner at vi sperrer opp øynene og stopper å puste og lytter ekstra. Etter et par sekunder klarer vi ofte å identifisere det, noen ganger tar det lengre tid. Ofte må vi gå og sjekke hvor lyden kommer fra og da er det en fordel at det er lys nok. Under kveldens middag hørt vi en pese-lyd like i nærheten av teltet, og det kunne fort ha blitt litt cripi. Hadde jeg vært alene i mørket hadde jeg nok tenkt at dette var noen stort og farlig. Det var egentlig ei ung dame som stå og trente og pustet og peste.

Svartisen. Foto: Hege Ødegård

Et par jenter med lunsj og Svartisen i bakgrunnen. Foto: Mariann Uldal

Vi har altså tatt inn på camping igjen og satt opp teltet, Gunn og Mariann er ved stranda og sjekker ut fuglelivet. Det ble en lang bil tur i dag. Vi tok hele strekket fra Nesna til Saltstraumen i dag, bare med små stopp. Det har vært flere ferje turer med vafler og kaffe, og på den ene passerte vi Polarsirkelen. Vi har tenkt litt på dette med midnattsol og vi håper det blir bra nok vær til at vi kan få oppleve den. Vi speider etter fugl mens vi kjører og det har vært drøssevis av kråker, skjærer, linerler, gråtrost og ringduer samt stedvis storspover. I tillegg har det vært på nesten hvert et stopp syngende gransanger. Nå som vi nærmer oss andre breddegrader har vi et håp om noen mer arktiske arter.