Fugleturisme

Meldal. Foto: Mariann Uldal

Det regner på teltduken, en jevn lyd av mange små dråper som treffer duken og samler seg til en større dråpe som renner nedover sidene som stjerneskudd på himmelen. Et konstant gjentakende hypnotiserende kunstverk danner taket jeg sitter under. Helt siden jeg var liten på ferie i skjærgården har jeg alltid likt regnvær på telttur, det er en spesiell ro over det hele. Ingen forventinger om at det må det skje noe eller at man må utnytte dagen best mulig. De av dere som kjenner meg vet at jeg kan bli rastløs og noen har nevnt for meg at jeg har tendenser til hyperaktivitet. Disse forventingene som jeg nevner, kommer innenfra og jeg vet at jeg «tar imot» mye på en gang og ordene jeg skal si kan stokke seg på grunn av mange tanker på en gang. Så en regnværsdag er ett vennlig avbrekk. Min praktiske voksne erfarenhet sier også at å pakke sammen teltet i regnvær ikke er like vennlig. Men som min sønn sier – ikke noe vits i å være negativ, det er ikke noe positivt i det.

Gunn sitter like ved her inni vår gedigne kjøkkenstue og kategoriserer sine egne fugleobservasjoner. Vi samler Norgeskryss og bruker arstobservasjoner.no til å rapportere inn funn. Her får vi vår egen liste over fuglearter som vi har sett i Norge. Hun har ikke brukt sin profil så mye til å legge inn sine funn og derfor sitter hun nå og oppdaterer. Underveis finner hun ut at hun mangler «vanlige» arter og det gir en fin liste over fugl vi kan «jakte» etter i morgen og dagene fremover.

Mariann er for øyeblikket opptatt, forståelig nok. Vi stod opp tidlig i dag og pakket sammen i en fart og satte kursen mot Fannrem. Her har Mariann familie og vi satte opp teltet i hagen. Det ble lunsj og mye fugleprat. Heidi (Mariann sin søster) er også, heldigvis, fugletitter og hadde i tillegg invitert en fuglevenn, Roger. Når likesinnede finner hverandre blir det artig. Vi fikk mange tips om lokaliteter og fuglearter som er observert i området. Etterpå dro vi ut i skogen, til Rasmusrommet. 

Tretåspett. Foto: Hege Ødegård

Vi fikk se tretåspett, løvmeis og fuglekonge. Heidi hadde nevnt lavskrike som en mulighet, og det er en art som står (fortsatt) høyt på ønskelista. Det ble noen høydemeter og langt oppi lia stod en skjegglav skog med mosebunn. Vi brukte litt tid, men dessverre ble det ikke funn i dag. Fra toppen så vi utover Fannrem og videre mot Orkanger og bukta som lå der. Dermed ble det også en tur ut dit.

Takk for hyggelig samvær og ikke minst mye god og gøy fugleprat.

Lavskrike-skog (uten lavskrike). Foto: Hege Ødegård

Langt der nede står teltet. Foto: Mariann Uldal