Pixeljentene eller stråjentene?

Torghatten. Foto: Hege Ødegård

Dagene går fort. Når jeg tenker meg om går de egentlig ikke fortere enn vanlig, men det bare virker sånn. I dag har jeg øvd meg på å være til stede akkurat nå, og ikke tenke en time frem eller på hva som skal skje i morgen. Jeg merker at jeg har en tendens til å gjøre det, tenke fremover, og da går jeg glipp av hva som er nå. Jeg kunne ønske at jeg kunne være tid-løs, altså ikke forholde meg til tid. Når jeg ser på naturen er den uten tid, den forholder seg til temperatur, lys og vind (og sikkert noe mer). Tenke om jeg kunne gjøre det? Da går jeg vel glipp av ferja, eller butikken er stengt eller glemmer å gå på jobb. Sånn er det bare å være menneske, at man har ansvar og et samfunn å forholde seg til. Og i grunnen er det rart å være menneske også, men den filosoferingen skal jeg ikke gå inn på akkurat nå, da blir jeg vel ikke ferdig i kveld. Nå har jentene pushet på for at jeg skulle skrive blogg i kveld da den ble veldig kort i går. Jeg våknet i dag til en liten hikst-latter fra Gunn som utbrøt – «Den var kort» som en respons på gårdagens rapport.

Vi har gjort så mye i dag at jeg nesten ikke kan huske hva som skjedde i går. Når jeg ser på bildene som jeg la ut i går i halvsøvne var det først blåvinge-sommerfugl. Vi hadde fått med oss at det var observert en blåstjert langt ut på en halvøy, og tok sjansen. På traktorveien innover i skauen flakset det opp sommerfugler av arten blåvinge i fra hver en busk og var villige som modeller for fotoivrige pixeljenter. Vi trasket lengre innover og oppover og møtte en rødstjert der blåstjerten angivelig skulle ha vært, så på vei ned igjen litt slukøret fant vi ut at den hadde kamuflert seg. Vi endte opp med en kameleon-stjert. Vi funderte litt på om vi kunne få en fugl oppkalt etter oss, men fant ut av at da måtte vi nok reise innerst i uggabuggaland og finne noen ingen har sett før og Gunn kom på at den kunne kalles en pixelmeis.

Her er vi, fra inni skauen.  Foto: Mariann Uldal.

Vi traff også turens første elg akkurat idet Mariann lurte på hvor aller elgene ble av. Og vi har truffet på masse rådyr, heldigvis ikke bokstavelig. Det ble noe nærme i dag, da ett krysset veien, og like bortenfor ett par elg til. Over Dovre tidligere på turen nistirret vi etter moskus, men nei, og håpet nå er reinsdyr. Plutselig får vi øye på noen blomster eller insekter, trær eller vann og fjell, og jeg er så glad for at vi har så stort repertoar. Dere som følger oss har vel tenkt at vi er noe ensporet, bare fugl. Men nei da, det er masse annet også som er interessant.  Det vi ikke vet det gugler vi. Nysgjerrigheten og kunnskapshungeren er på topp og mye rart kommer på minnebrikka.

Etter en lang tur i skog og mark måtte vi få opp farten igjen, så i går passerte vi endelig fylkesgrensen til Nordland. Like før stoppet vi ved Øyvatnet på Høylandet, for der skulle det ifølge kart og bøker være ett fugletårn. Der anbefaler vi å ta ett stopp, det var oversiktlig og vakkert, og ikke minst horndykkere som også er vakre. Vi hadde også turens første buskskvett-familie.

Til slutt endte vi opp på en campingplass med flust av knott og mygg, og slo opp teltet samtidig som vi prøvde å slå unna de innpåslitne innsektene. Både sultne og mygg-stukne fikk vi allikevel ordnet sengeplass og middag i en fei, men da var det slutt på dagen.

Høyt under taket. Foto: Mariann Uldal

Ut mot havet på andre siden av hullet. Foto: Hege Ødegård

I dag var målet Torghatten ved Brønnøysund. Jeg tok bare en liten avstikker ved Berg i Sømna først der jeg har gått på skole for mange herrens år siden, artig å se det igjen. Trollhatten er ett populært turistmål og vi merket at mange ville dit. Det ble litt roligere på andre siden av hullet i fjellet og vi ble fasinert av alle de forskjellige strå-typene vi fant langs veien der. Vi skulle kanskje har kalt oss Stråjentene istedenfor, der vi strakk, bøyde og lente oss over stråene i vinden. Dette er et gjentakende fenomen når vi er på foto-tur; strå, altså ikke noe overraskende at vi tar bilder av dem.

Strå. Foto: Hege Ødegård

Mer strå. Foto: Hege Ødegård

Været har vært noe ustabilt og vi har igjen tatt inn på hytte like i nærheten av ferjekaien ved Levang. Planen er å komme oss med ferja i morgen tidlig og videre nordover. Da er det lurt, fant vi ut av, at vi ikke trenger å pakke ett vått telt i regnvær når vi har en klokke å passe. Apropos, tid!

Det har blitt noen ferjeturer. Foto: Mariann Uldal

Elg ved De syv søstre. Foto: Gunn M. Benning-Rogers

Det er utrolig gøy at så mange følger med oss på reise, og vi takker for all respons. Det blir liten tid til å svare på kommentarer, men vi setter pris på alle innspill.

 

Det ble noen fuglebilder også i dag. Dette er heilo (tror vi), det ble en del diskusjon på denne i forhold til sibirlo. Foto: Hege Ødegård

 

Utsikten fra hytta i kveld. Fot: Gunn M. Benning-Rogers